LÆRERSIDER

Hva lærer du om i sosialkunnskap?

Fagets hovedområder

 

Litt forenklet kan innholdet i sosialkunnskapsfaget sammenfattes i begrepene livsløp og velferd. Du lærer om menneskets psykologiske og sosiale utvikling i de ulike livsfasene. Å få tilfredsstilt grunnleggende psykologiske behov i barndommen, ungdomsårene, voksen alder og alderdommen vil ivareta den enkeltes velferd. Individet kan gjøre mye selv for å sikre seg gode levekår, høy levestandard og livskvalitet, men myndighetenes politikk er også avgjørende. I Norge har det offentlige et stort ansvar for å legge forholdene til rette for at innbyggernes grunnleggende behov skal kunne tilfredsstilles.


Sosialisering vil si å lære normer og roller som gjelder i samfunnet – i familien, barnehagen, skolen, arbeidslivet og vennekretsen. I sosialkunnskap sammenlikner en sosialiseringen i barn og unges oppvekstmiljø til ulike tider i Norge. Viktige tema i fasen voksen alder er selvrealisering og samliv. En tar for seg individorienterte og systemorienterte årsaksteorier til samlivsproblemer, og drøfter hvordan problemene kan forebygges og løses. En redegjør for fysiologiske og psykiske endringer i alderdommen og diskuterer utfordringer i denne livsfasen. En viser hvordan samfunnets krav og forventninger påvirker de eldres deltakelse i yrkes- og samfunnsliv, og vurderer ulike former for eldreomsorg.


Alle mennesker vil møte psykiske kriser i løpet av livet. I sosialkunnskap lærer du om fasene i en krise og forutsetninger for å kunne mestre krisen. Både det sosiale nettverket og samfunnets formelle hjelpeapparat har betydning for å kunne takle utfordringene. Faget gir også innsikt i sosiale problemer i det norske samfunnet. Du lærer om hvordan psykologer og sosiologer forsøker å forklare hvorfor sosiale problemer oppstår, og om hvordan problemene kan knyttes til økonomiske og teknologiske drivkrefter i samfunnsutviklingen.

 

I sosialkunnskapsfaget diskuteres hvilke følger sosiale problemer kan få for individet og samfunnet. Tre sosiale problemer er viet spesiell oppmerksomhet: mishandling av barn og unge, kriminalitet og rusmiddelmisbruk. En analyserer årsaksteorier som er særegne for hvert av de tre problemene og drøfter tiltak som kan forebygge dem. Hva kan gjøres hvis det konstateres omsorgssvikt eller overgrep mot barn i en familie? Hvordan kan vi stoppe mishandlingen og i neste omgang hjelpe barnet og familien? Hva slags reaksjonssystem har vi overfor kriminelle i Norge? I hvilken grad hjelper det å sette folk i fengsel? Er det andre reaksjoner som er mer effektive? Hva er årsakene til rusmiddelmisbruk, og hvilke behandlingsalternativer fins?

 

Sosiale problemer kan være både en årsak til og en følge av velferdsforskjeller. I sosialkunnskap lærer du om hvorfor velferden er skjevt fordelt og hvilke konsekvenser det kan få. Faget tar spesielt for seg velferd til funksjonshemmede og de utfordringer som funksjonshemmede kan møte i hverdagen, og vurderer tiltak som kan lette tilpasningen til yrkesliv og samfunnsliv. Tilpasningen avhenger både av den funksjonshemmede selv, omgivelsenes reaksjoner og myndighetenes prioriteringer. På samme måte vurderes integreringen av innvandrere i Norge.

 

Velferdsstaten står sterkt i Norge. Siden etterkrigstiden har det offentlige har tatt stadig mer ansvar for befolkningens velferd. Sosialkunnskapsfaget gir innblikk i hvordan velferdsordningene administreres, finansieres og styres politisk på statlig og kommunalt nivå. Du lærer om velferdsstatens prinsipper og lover, spesielt lovene om folketrygd og sosiale tjenester. Også kritikken av velferdsstaten diskuteres i faget. Hvilke utfordringer står velferdsstaten overfor og hvilken rolle skal den ha i årene framover i forhold til private løsninger?

 

I 1966 vedtok FN konvensjonen om to økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Norge har ratifisert konvensjonen slik at den er juridisk bindende for staten. Konvensjonen er særlig viktig i forhold til befolkningenes velferd. Menneskerettigheter har fått en stor plass i sosialkunnskap. Du lærer om årsaker til at menneskerettigheter brytes og om kritikken som Norge har fått fra internasjonale menneskerettighetsorganer for brudd på rettighetene. Faget gir innblikk i hva som er gjort for å sikre menneskerettighetene for den norske befolkningen. Hvilke utfordringer står myndighetene, ikke-statlige organisasjoner og hver enkelt av oss overfor i arbeidet med å fremme menneskerettighetene?

 
Lærestoffet i sosialkunnskap bygger i stor grad på samfunnsvitenskapelig forskning. Du lærer om fasene i samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder – hvordan forskeren formulerer problemstillinger og finner fram til, bearbeider og presenterer informasjon ut fra problemstillingene. Du får innsikt i fordeler og ulemper ved de ulike arbeidsmetodene som forskeren kan velge mellom, og om etiske spørsmål knyttet til forskningen.

 

Hva skiller sosialkunnskap fra sosiologi og sosialantropologi?

 

Sosialkunnskap skiller seg fra sosiologi og sosialantropologi først og fremst ved at faget har andre hovedområder. Hovedområdene i sosiologi og sosialantropologi er samfunnsvitenskapelige tenkemåter, kulturforståelse, sosialisering, produksjon og arbeid, og fordeling av goder. Riktignok er noen fagbegreper i kompetansemålene like, men begrepene anvendes i forskjellige sammenhenger. I sosiologi og sosialantropologi brukes for eksempel «behov» i forbindelse med arbeid og religion, mens det i sosialkunnskap knyttes til barn og unges oppvekstmiljø.

 

Noen av emnene i de to fagene kan synes like, men her er det viktig å merke seg at vektleggingen er forskjellig. I sosiologi og sosialantropologi omfatter «sosialisering» seks kompetansemål, mot bare ett i sosialkunnskap. Det samme er tilfelle for «kultur». Motsatt utgjør «samfunnsvitenskapelige metoder» fem av kompetansemålene i sosialkunnskap, mens det gjelder for to av målene i sosiologi og sosialantropologi.

 

Sosiologi og sosialantropologi er samfunnsvitenskaper. Programfaget skal gi innsikt i tenkemåter, teorier og forskningsmetoder i de to vitenskapene. Sosialkunnskap er derimot ikke en egen vitenskap, men bygger lærestoffet på mange samfunnsvitenskaper. Sosiologi og psykologi er de viktigste, men faget henter også informasjon fra sosialantropologi, statsvitenskap og pedagogikk, og til en viss grad fra historie og samfunnsøkonomi. I utgangspunktet er tilnærmingen i sosiologi og sosialantropologi uavhengig av tid og sted. Framstillingen i sosialkunnskap er derimot knyttet til det norske samfunnet.  

 

Samfunnsvitenskapelige tenkemåter og teorier er selve grunnlaget for begge programfagene. Sosiologi og sosialantropologi tar først og fremst for seg generelle teorier om samfunn. Faget stiller spørsmål om hvorfor samfunn oppstår, består og endres. Sosialkunnskap er mer opptatt av årsaksteorier knyttet til avgrensete samfunnsfenomen som psykiske kriser, sosiale problemer, kriminalitet og rusmiddelmisbruk.

 

Forskjellen mellom de to fagene avspeiles også gjennom de faglige kravene. Det framgår blant annet av hvilke verb som er brukt i kompetansemålene. Mange av kompetansemålene i sosiologi og sosialantropologi bruker verbet diskutere. I sosialkunnskap benyttes ofte «drøfte» eller «vurdere». Det settes større krav til innsikt og forståelse i temaet. Drøfting krever at framstillingen er godt strukturert, at momentene vurderes i forhold til hverandre og at en reiser relevante problemstillinger. Verbbruken i kompetansemålene må ses i sammenheng med eksamensformen. I sosialkunnskap kan elevene bli trukket ut til muntlig eller skriftlig eksamen. Elever i sosiologi og sosialantropologi kan kun komme opp til muntlig eksamen.

 

Det er naturlig at verb bruken i kompetansemålene og fagenes eksamensform påvirker undervisningen. I sosiologi og sosialantropologi er det nærliggende å legge stor vekt på diskusjoner i klassen og i grupper, mens elevene i sosialkunnskap bør få mye trening i å besvare drøfteoppgaver. Ifølge et av kompetansemålene i sosialkunnskap skal eleven kunne formulere samfunnsfaglige problemstillinger og finne fram til, bearbeide og presentere informasjon ut fra problemstillingene. Her er det mulig å hente informasjon gjennom observasjon eller intervjuundersøkelser i barnehager, skoler, fritids- og ungdomsklubber eller boenheter for eldre og funksjonshemmede.

 

En mer detaljert beskrivelse av hovedområdene og kompetansemålene i sosialkunnskap og sosiologi og sosialantropologi finner du i læreplanen for programfaget politikk og samfunn: http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=25198

 

Cappelen Damm

Sist oppdatert: 17.08.2012

© Cappelen Damm AS