Motforestillinger til kriminalisering av prostitusjonskunder

Motforestillinger til kriminalisering av prostitusjonskunder. Teksten under er et notat utarbeidet av Pro-senteret. Pro-Senteret er et landsdekkende kompetansesenter på området prostitusjon, som drives av Oslo kommune.

Oppgave: Bør horekunder kriminaliseres? Les Pro-senterets argumenter. Diskuter dem i klassen.

Motforestillinger til kriminalisering av prostitusjonskunder

I hovedsak fire typer: 

Om et marked under jorda:

Kriminalisering vil føre til at markedet går under jorda.  Dette har en del uheldige konsekvenser:

· Det offentliges dialog med aktørene – både kunder og selgere – blir vanskeligere.  Det blir derfor vanskeligere å nå ut med hjelpetiltak for begge grupper.  De prostituertes tillit til offentlig hjelpeapparat kan bli svekket (oppleves som sosial-politi).  Vi ser i dag at våre svenske kolleger har problemer med å opprette kontakt med kvinner på innendørsmarkedet

· Majoriteten av de som selger seksuelle tjenester har uttalt seg mot kriminalisering – også kriminalisering av kjøp –  idet de mener det vil ramme dem selv og gjøre deres situasjon farligere. I og med at markedet blir mer skjult blir kvinnene mer sårbare for vold og presset på dem blir sterkere. Så vidt vi kan se, er dette uavhengig av hvilken arena de arbeider på.  Skal vi ikke legge vekt på hva de sier ?

· Kriminalisering av kunder rammer også de som selger seksuelle tjenester. Det er en historisk erfaring at alle kontrolltiltak rammer kvinnene hardest.  Selgerne vil bli mer avhengig av at noen kan tilrettelegge virksomheten for dem, altså mer rom for halliker og formidlere.

· Kriminaliserte/marginaliserte markeder blir muligens enda mer preget av grove avvik og patologi  (”gærne” kunder).

· Gateprostitusjonen vil muligens synke, men finne fram til andre og mer skjulte arenaer (jfr. Sverige)

· Vil gjøre det svært mye vanskeligere å nå de utenlandske kvinnene, jo mer skjult markedet er. 

Strategisk kjønnshandelspolitiske:

· Forsterker stigma.  For eksempel har russiske kvinnene som selger sex i Finnmark ikke blitt mindre stigmatisert selv om fokuset har blitt rettet mot kundenes virksomhet.  Kundene derimot har blitt en ny stigmatisert gruppe.

· Forsterker offerrollen:  Kvinner som har prostitusjonserfaring oppfatter ikke kundekriminalisering som en håndsrekning. De oppfatter det tvert i mot som en forsterkning av deres marginalisering.    (jfr. L. Jessens kronikk i Dagbladet 31/3-00)

· Selgerne selv skiller ikke mellom kriminalisering av kunder og kriminalisering av dem selv:  Prostitusjon er allerede en lyssky og marginalisert aktivitet som grenser til det kriminelle. Å kriminalisere kundene kriminaliserer også jentene ved at de oppfordrer til og blir delaktige i  en kriminell handling. Å ikke anerkjenne dem som delaktige underkjenner dem som handlende subjekter.

· Andre tiltak i forhold til kunder er ikke utprøvd.  Det er trolig de samme kundene som ville benyttet et tilbud om hjelp/behandling, som vil nås av et forbud mot kjøp (jfr. ”Å sette pris på kvinner” av  Prieur og Taksdals kundekategorier) 
  
Argumenter av generell, kriminalpolitisk karakter:

· En skal være tilbakeholden med hva man  kriminaliserer.  Det er mye vi ikke finner moralsk akseptabelt som vi likevel ikke regulerer med lov eller restriksjoner.

· Prostitusjon er primært et sosialpolitisk problem som møtes med sosialpolitiske virkemidler – ikke kontrolltiltak.

· For å bekjempe vold på prostitusjonsarenaen er det viktig å støtte og motivere selgerne til å anmelde det de opplever som overgrep. En kriminalisering av alle kunder underkjenner det selgerens forstår som overgrep og anerkjenner henne dermed ikke som subjekt.

· Blir en klasselov – rammer ulikt (jfr. BRÅs evaluering av svenske loven hvor 2 av 91 anmeldelser har rettet seg inn mot innendørsmarkedet.  Disse to ble henlagt)

Spørsmål:

· Har loven en allmenn aksept i befolkningen?

· Pr. i dag ser det ut til at politiet har problemer med håndheving av lover på dette området.  Hva gjør det med rettsoppfatningen at vi får en ny lov som er vanskelig å håndheve?

· Ulogisk å bare kriminalisere en del av et marked man vil til livs? 

Om gjennomføringen:


· Erfaringer fra andre land (USA, Canada) stiller spørsmålstegn ved effekten på sikt. Det er ikke påvist en vesentlig effekt på omfanget av kjønnshandelen, heller ikke i Sverige så langt (jfr. BRÅs evalueringsrapport)

· Hva slags straffereaksjon skal legges til grunn?  En bøtelegging vil fort kunne virke som om kunden  kan kjøpe seg ut av ansvaret, en fengselsdom kan fort virke urimelig.  Dom til behandling?

· Vi har en prostitusjonslovgivning i Norge i dag som allerede innebærer vesentlige bevis- og etterforskningsproblemer. Disse forsvinner ikke og blir kanskje større med en kriminalisering av kunder. Disse problemene er også beskrevet i rapporten fra Rikspolisen (Malmø rapporten). De aller fleste domfellelsene forutsatte at kunden innrømmet de faktiske forholdene.

· Effektiv etterforskning forutsetter overvåking av personer som ikke gjør noe ulovlig (= hun som selger) for å kunne ta kundene (muntlige erfaringer fra Sverige).
 
 

Argumentasjon for kriminalisering i Sverige etter innføringen av loven


Argumentasjonen for en kriminalisering har i hovedsak fulgt to linjer etter:

· Reduksjon av omfang:  Det synes – ut fra den svenske erfaringen - at kriminaliseringen har ført til en reduksjon av den synlige prostitusjonen.  Det oppfattes vel som et gode i seg selv ut fra en almennpreventiv betraktning.  Problemet har vært at det ikke er gjennomført  noen seriøse forsøk på å dokumentere omfang og arenaer før og etter 1.1.1999 og vi vet i dag ikke noe om bevegelser i markedet, selv om vi antar at det har vært en økning innendørs (og faktisk en viss økning av svenske kjøpere/selgere i Norge og Danmark).    Svenskene selv synes å legge mindre vekt på dette argumentet i dag enn før kriminaliseringen. Underargumentet om at det skulle anspore prostituerte til å slutte synes å være fraværende i dag.

· Et politisk signal: Dette er uten tvil det argumentet som framføres med størst tyngde fra svensk hold i dag.  Det går både på at samfunnet som sådan ikke kan akseptere kjønnshandel og på å tydeliggjøre kundens (mannens) ansvar.  Der hvor denne argumentasjonen blir kjørt kraftig, synes det å være hensiktsmessig å forsterke offer - overgriper forståelsen av  prostitusjonen, og også kjønnsaspektene (jfr. Kvinnofrid).  Det er derfor lite spillerom for nyansering av bildet, noe som også nedfeller seg i trafficking-debatten.  Således er det en reell fare for at det offentlige kun greier å forholde seg støttende til de tydelige, erklærte offerene.

· Et tredje område som ikke har vært mye belyst har vært bruken av offentlige midler.  Politiet ble i 1999 styrket med ca 10 mill. Skr. Dette førte selvsagt til en større opplæring/bevissthet i politiet, men det er ingenting som tyder på at denne oppmerksomheten har gitt varige resultater. Samtidig er de sosiale tiltakene ikke styrket.
 

Et notat utarbeidet av Pro-senteret
Pro Senteret er et landsdekkende kompetansesenter på området prostitusjon, som drives av Oslo kommune
November 2002 

Nyheter

Finnes det en grense for ytringsfriheten?

Flere millioner mennesker har deltatt i demonstrasjoner og markeringer over hele verden etter terrorangrepet mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo, som også blir omtalt som et angrep på ytringsfriheten.

Les mer

Oppskrift på en vellykket integrering

Finnes det en suksessoppskrift på hvordan kommuner best kan integrere innvandrere og flyktninger?

 

Les mer

Selvmordsforsøk i arv

Ny forskning viser at når en mor eller far har forsøkt å begå selvmord, så er det fem ganger så høy risiko for at barna også skal prøve å ta sitt eget liv.

Les mer

Ung i Europa i dag

I artikkelen under møter du ungdommer fra ulike europeiske land som forteller om hvordan det er å vokse opp i Europa i dag og hvilke tanker de har for framtida.

Les mer

Var alt bedre før?

Mens noen mener at alt var bedre før, mener andre at det er bedre å leve i dag.

Les mer


Cappelen Damm

Sist oppdatert: 09.07.2012

© Cappelen Damm AS